JYSLA JILLT å lega litt mæ bogstava.

Kåppen mæ noge varmt i.

Lige du au noge varmt å drikka? Æg trur at varme drikka jære at kråppen slappe ekstra gådt av, å bare nyde kvært sekonn. Nårr  æg sidde der mæ kåppen, kvile æg åfta blikke i den glae dampen så stige te vers, ’an ska bara kikka litt øve kanten eller fjelltåppen åmm du vil. Dampen stige åpp i frå denn varma tjøddnå å varrte fårrvandla te tåga, sånn der pittesmåe regndråba i loftå, så æ hærlige å kjenna i ansikte på en stiddle gråversdag. Dråbane feste seg langs fjellsiå tett i tett,  å nårr di varte mange nåkk, renne di kalle dråbane ner å jære at drikkå di varte akkurat passele varme, sånn så du lige dæ.

Itte nogen ronda te på skrivekurset, tog æg tag i teksten å skreiv ann åm ei lidå jenta, teksten vart au øvesett te bogmål, den fekk goe kritikk av enn fårståsægpåar, dæ sko visst vær av høge literære kvalitet, kæ nå enn dæ æ :-D

Hun sitter og venter med varm drikke i koppen, de små runde øyene følger spent med på den lystige dampen som sakte stiger til værs, den skal bare kikke litt over kanten med fjelltoppen på, dampen virvler lydløst opp av det varme tjernet og blir forvandlet til et kjølig teppe av små regndråper, slike som legger seg så mykt over ansiktet hennes en stille gråværsdag. Tåkens dråper dekker fjellsiden tett i tett, de venter på klarsignalet for en kjølende retrett, tilbake i koppen er vannets magiske reise over, mens hun nå i stolen sitter og sover.

29 Januar 2015 B. Vigre

Tenkte å øvesedda dette te Jærsk å då vart dettan littla dikte litt annless, hær æ enn nye versjon på Jærsk å Bogmål. Åmm dæ vart te dæ bære får læsaren avjæra.

Hu sede så fint å vente, mæ varme drikka i kåppen, di små ronne auene fylle spent mæ, denn lystige dampen stige sakkt te vers, denn ska bara kjikka litt øve kanten mæ fjelltåppen på, lydlaust virvl’an åpp or denn varma tjøddnå, å varte fårrvandla te ett kjøligt teppe av pittesmåe  dråba, slege så legge seggs mjukt øve ansikte, enn stille gråversdag. Tågås dråba dekke fjellsiå tett i tett, di vente på fleire, i sitt siste ståpp, før ei raske tebagereiså i sin kåpp, nårr vattnets magiske reisa æ øve, sidd’u i stolen å søve. 

Bokmål:

Hun sitter så fint og venter, med varm drikke i koppen, de små runde øyene følger spent med, den lystige dampen stiger sakte til værs, den skal bare kikke litt over kanten med fjelltoppen på, lydløst virvler den opp av det varme tjernet og blir forvandlet til et kjølig teppe av små dråper, slike som legger seg så mykt over ansiktet. en stille gråværsdag. Tåkens dråper dekker fjellsiden tett i tett, de venter på flere, i sitt siste stopp, før en rask tilbakereisen i sin kopp, når vannets magiske reise er over, sitter hun i stolen og sover.

 Siste endret 01..02.2016  B. Vigre

Ei freastonn mæ varme drikka, enn rolige pust heilt neri magen å et håve foolt av toomt av-å-te, æ ikkje feil. :-)

Då he æg fårviddla mæg på ett seriøst skrivekurs mæ møje teori på Commentum Forlag, dæ varte spennane å sjå kæ æg får udav dæ. Enn skrivehåbbi æ ikkje å fårrakta, nårr enn æ litt øve jønåsnitte kreative. :-D

Du ska veda kemm du skrive te va ett av rådå fyste kurskvellen, denne teksten handla åmm en kaffikåpp i starten, itte nogen ronda å enn liden hau mæ samenkrøllde papirark, fant æg ud at æg måtte skriva åmm varme drikka i plassen, fårr då inkludere æg meste addle så læse dette. Dæ totte æg vart ekstra jillt, fårr då konne fleire kjenna sæg igjenn i teksten.

Fine dajen å beine veien te dei så drikke kakao, te å kaffi, eller rett å slett bara varmt vatten :-D.

JYSLA JILLT mæ mange besøgane.

Du all værå he visst ronna ett sånn der hallrondt tal, dæ bør jo ikkje gå upåakta henn.
Så då får du tenka dæg enn slags fannfare å væra mæ å feira at fira å ett halvt tusen besøgane he fonne veien innom denne bloggen.

Da va jaffalt Jysla Jillt.  Fine dajen å beine veien!