Hann marsjere så i ei kångelige ti,
dæ sjine i lilla å blått, i dæ ’an går fårbi.
Mæ håve på skakkå, å nogen lette håpp,
litt bårtøve, åppøve, å så ett lide ståpp.
Han ser dæ så trengs, å hørre dæ 'an må.
Teskuaren nyde kvært ett åndedrag,
å lar kjeven å auene kvila i lag.
Sansane sjærpes i stillhedes ro,
heilt uden å veda at di æ to.
Dæ rykke i kråppen å auene blonke.
Kjappe vingeslag i svart å kvitt,
brått æ dæ øve, å kvær mæ sitt.
Ett bilde i or,
vart te, då sjurå for.
B.Vigre 09.05.2015
Teskuaren nyde kvært ett åndedrag,
å lar kjeven å auene kvila i lag.
Sansane sjærpes i stillhedes ro,
heilt uden å veda at di æ to.
Dæ rykke i kråppen å auene blonke.
Kjappe vingeslag i svart å kvitt,
brått æ dæ øve, å kvær mæ sitt.
Ett bilde i or,
vart te, då sjurå for.
B.Vigre 09.05.2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar